Keepernes sesongåpning
Det kjennes fantastisk herlig å være i gang med sesongen. I går fikk jeg gleden av å være på Color Line Stadion. Der så jeg to av Tippeligaens beste målmenn i aksjon. Anders Lindegaard leverte en strålende kamp for hjemmelaget. Med unntak av en fomling etter et innlegg fremsto han som den matchvinneren et hvert fotballag trenger.
Det var med stor spenning jeg krøp inn under hoteldyna for å kikke litt ekstra på hvordan keeperne hadde klart seg gjennom den vanskelige seriepremieren. Vi skal huske på at antall baklengs langt i fra bestemmer om en keeper har spilt godt eller dårlig. Med mindre han direkte er skyldig, er det mulig for en keeper å gå fornøyd av banen selv med baklengs. Da sett med egoistiske målvaktsøyne, selvfølgelig. Jevnt over sto målvaktene bra. Noen skuffelser kommer hver runde. Og heldigvis finner vi imponerende prestasjoner. I kveld er det duket for en keeperduell med to flotte representanter involvert. Begge med revansjelyst i øynene. Lars Hirschfeld er tilbake og forhåpentligvis bekfrefter han vårt inntrykk som toppkeeper. Rune Almenning Jarstein har lyst til å imponere Drillo, Hareide, Hamren, Stavanger og seg selv. Det er bare å lene seg tilbake og kose seg med hvem som takler presset på den beste måten. Så langt denne runden har jeg latt meg både imponere og skuffe av Tippeligaens bakerste menn. Her har du mine topp tre. Pluss noen som håper på bedre lykke neste gang.
1. Anders Lindegaard
Matchvinner for Aafk. Kun en skjønnhetsfeil å plukke. Ellers har han alt. Rekkevidde, tilstedeværelse, smil, distrubisjonsferdigheter og reaksjonsevne på linje med Lucky Luke.
2. Per Morten Kristiansen
Spilte med en herlig ro. Smilte som et konfirmasjonsbilde da det kokte på Brann Stadion. Flotte redninger en mot en. Plasseringsikker og meget stødig i feltarbeidet.
3. Espen Bugge Pettersen
Gjør en god jobb tross to baklengs. Herlig utrusing og redning da Fevang kom alene. Kjapt nede på avslutningen fra Bolaños i andre omgang. Blir en viktig brikke for Sandefjord som virker å gå mot en vanskelig sesong.
Vi ble ikke skånet for keeper-feil i åpningsrunden. Jon Knudsen var sent nede og måtte slippe et skudd under kroppen. Den scoringen er fullt mulig å avverge. Posisjonen til Thomas Myhre ble mye diskutert.
Best sa han det selv. - Jeg tar den på min kappe. Jeg er relativt sikker på at begge kommer sterkt tilbake. Det viste de også i gårdagens kamper. Det å spille seg opp etter en feil viser karakter.
Det gjorde både Knudsen og Myhre. La oss håpe at Jarstein og Hirschfeld tar ut sitt ytterste på Ullevaal. Ingenting kan måle seg med gleden over å se godt keeperspill. Ikke om du spør meg.
Permalink
Del med andreMolde er overgangsvinneren
Det har vært en stille vinter på overgangsmarkedet. Flere klubber opplever dagens økonomiske situasjon som tyngende. De er bundet på hender og føtter i forhold til investeringer. Brann er et eksempel på en klubb som antakeligvis ville gjort langt mer om det ikke hadde vært for at lommeboken er i ferd med å bli møllspist. Likevel har bergenserne gjort en av de mest spennende enkeltsigneringene i forkant av denne sesongen. Eirik Mjelde er en klar forsterkning. En midtbanespiller som gjør mål er alltid attraktiv.
Det finnes likevel klubber som med sin handlefrihet har gjort spennende grep. Viking har hentet Åge Hareide som trener. Det kan vise seg å bli vel så viktig som en spillersignering. Han gjorde sitt første grep med kjøpet av Patrik Ingelsten, som i 2008 ble toppscorer i Allsvenskan.
Ingelsten har så langt ikke tatt pusten fra supporterne. De ser han er hurtig og hardtarbeidende. Men kun én scoring (mot Bryne) i treningskampene gjør at Stavanger-publikummet venter med å veive flaggene i spontan glede. Patrik Ingelsten har også vært småskadd etter overgangen.
Rune Almenning Jarstein er en klar forsterkning for siddisene. Han kommer til å fungere som en matchvinner i mange kamper. Her får også klubben en profil inn i laget. Med signaturen til Nevland i bakhånd finnes det liten tvil om at Viking har satset hardt inn mot 2010-sesongen. Hadde Nevland vært spilleklar til serieåpningen ville Viking kommet inn på topp tre av klubbene som har vært mest kjøpelystne i forhold til kvalitet.
Hønefoss skal man heller ikke kimse av. Spillere som Paul Obiefule, Davy Claude Angan, Kristjan Ørn Sigurdsson og Madiou Konate vitner om kvalitet foran Tippeliga-debuten. Erik Hagen og Rune Bolseth vil også tilføre laget rutine som er nødvendig i dette selskapet. Hønefoss fremstår som de klart mest spennende av opprykkslagene fra 2009.
Etter min mening har Lillestrøm, Rosenborg og Molde vært de beste lagene på overgangsmarkedet. Rett og slett fordi klubbene har erstattet spillere, og hentet spillere med kvalitet.
Årets mest spennende overgang er Anthony Ujah til Lillestøm. Han kommer til å vise igjen i de fleste kampene. Sammen med Tarik Elyounussi har Henning Berg langt flere strenger å spille på. Erling Knudtzon er kommet til klubben fra Lyn. Et godt kantalternativ for Essediri som trolig blir valgt som sideback fremover. Marius Johnsen ser ut til å kvitte seg med skadene og i helhet ser Lillestrøm sterkere ut enn på lenge.
Rosenborg har også knyttet til seg tre meget gode spillere. De bytter ut Rune Almenning Jarstein med Daniel Örlund. Svensken viste seg frem som bunnsolid da han spilte for Fredrikstad. Fredrik Winsnes er tilbake i Trondheim. Han kommer til å fylle hullet etter Sapara på en utmerket måte. På topp har de hentet Morten Moldskred fra Tromsø. Han har gode sjanser i til å bli toppscorer i Tippeligaen allerede i sin første sesong i Trondheim.
Molde topper min liste som den beste klubben. Magne Simonsen, Emil Johansson, Baye Djibi Fall, Björn Runström og Ben Amos komplimenterer en spennende tropp. Molde er en gullkanditat. Men personlig tror ikke jeg det er tilstrekkelig nok til å vippe Rosenborg av tronen.
Her kan du diskutere bloggen på Facebook
Meningsløst at Barsom forblir ustraffet
Det er trist at FFK-spiller Abgar Barsom forblir ustraffet etter "panservogn-tacklingen" mot John Anders Bjørkøy. Doms og sanksjonutvalget er bundet på hender og føtter. Regelverket tillater dem ikke å overprøve noe dommeren har sett og vurdert. I denne saken er det ok. Intet kan gjøres fordi regelverket finnes. Men fremtiden behøver ikke bli likedan. Endringer av regelverket bør skje etter at synderen i dette tilfellet har gått fri.
Det som er sikkert er at fotballforbundet streber etter å ta syndebukkene. De som bringer fotballen i vanry. Forrige sesong fikk vi et godt eksempel da Kenneth Dokken fikk lang karantene etter å ha sparket ned Johan Arneng bak dommerens rygg. Om dommeren i dette tilfellet hadde sett episoden og gitt Dokken gult kort, kunne altså ingen i etterkant endret avgjørelsen. Helt vanvittig.
Vi hører ofte dommerne forklare og beskytte seg i forhold til hvilken posisjon de har på banen til enhver tid. Og det er helt riktig! Dommerens posisjon i forhold til situasjonen er helt avgjørende for hvordan den blir vurdert. I Fredrikstad kan ikke Ken Henry Johnsen hatt gode nok rammebetingelser for å vurdere optimalt. For ham så det ut som en vanlig takling som resulterte i et frispark. Intet mer. Det sier seg selv at dommeren i dette tilfellet ikke så hva som skjedde. Eller at han feilvurderte.
Barsom er ute etter en ting. Bjørkøy. Jeg vet ikke hva som trigget ham, men alle som har spilt fotball ser at dette er en episode hvor en spiller et ute etter å "ta" en annen. Barsom hadde neppe som intensjon å skade Bjørkøy Det tør jeg påstå. Med rullegardinene nede og den gule røyken sivende ut av ørene velger han likevel å gjøre det alle utenom dommeren oppfatter som en grov overtredelse av regelverket. En handling som krever mer straff en det dommeren ser fra sin posisjon.
Barsom er også uheldig. Det skal komme til hans forsvar. Everton kommer inn fra andre siden. Dette medfører at hodet til Bjørkøy spretter som en squash-ball mellom kroppene. At Bjørkøy sliter med ettervirkninger er fryktelig trist. Men konsekvensene skal ikke lage strengere straff.
Men Barsom må ta konsekvensene av handlingen. Det er mitt poeng. Doms og sanksjonsutvalget må kunne si at dommerne i enkelte tilfeller ikke kan vurdere situasjonene skikkelig. I etterkant bør NFF kunne gå inn og vurdere grove episoder som er blitt oversett eller vurdert feil.
Men, vi må ikke overdrive. Fotballkamp kommer av verbet: å kjempe. Det medfører at noen kommer for sent inn i taklinger. Det er helt naturlig at noen står skalle mot skalle og smånikker etter en hendelse. Dytting, hekting og småslåssing etter at noen på en fair måte har havner i et øyeblikks opphisselse hører til spillet.
Det vi ikke vil ha er episoder hvor spillere tyr til så ufine og harde midler at de setter en annen spillers karriere i fare. Ala Kenneth Dokken og Abgar Barsom. . Dommeren så ikke at Arneng ble sparket ned av Dokken på Color Line Stadion. Domsutvalget gav ham en knalltøff straff i etterkant. Ken Henry Johnsen så at Barsom hoppet inn i Bjørkøy med samme hensikt. Å ta motspilleren. Barsom får ikke straff.
Slik kan vi vel ikke ha det i fremtiden? Akkurat disse situasjonene bør vi slå kraftig ned på. Uavhengig av om dommeren så, feilvurderte, eller ikke var i posisjon til å vurdere. Det viktigste er at slike taklinger forblir sjeldne.
Dømte linjemannen med sveisebriller?
1
«Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen.»
34
VI BØYER OSS I FEIERENS STØV
3
Stakkar Tom Nordlie
5
Ufattelig
29
Rema 1000 kan hjelpe Åge Hareide
18
På helsa løs.
32
Et herlig drama
47
Er denne mannen en tyrann?
43
En halv Hamren? Nei takk
6
VIKING KONVERTERTE I ADVENTSTIDEN
6
Unge spillere bør styre unna Brann, men Sandefjord er hakket verre.
16
Viking skriker etter en spiss
5
El Clasico
32
Derfor velger Hareide Viking
9
