Et herlig drama
Ingenting blir så fort i historie som et fotballresultat. Vi har en tendens til å glede eller gremme oss i nuet over våre kjære fotballag. Resultatene blir ofte glemt eller fortrengt. Det er selvfølgelig ingen kunst å dra frem flotte prestasjoner i 2009. Det er ikke det jeg mener. Huseklepp, Thioune, Rosenborg, Aalesund og mange flere har gitt oss flotte sportslige oppturer. Tippeligaen har også eksportert en spiller til en av verdens største klubber. Manchester United. Vel blåst.
Det er når jeg funderer over Manchester United tankene mine går mot det som rører oss aller mest. Jeg tenker på dramatikken rundt. De spesielle hendelsene på banene eller opptrinnene i etterkant. Det er disse som får oss til å gråte og le. En stygg takling kan føre til at arbeidskolleger står ved hver sin dreiebenk og skuler stygt på hverandre. Uten å prate som et ektepar etter en krangel. Gode kolleger kan skilles som bitre fiender etter en enkel lunch. Bare temaet er hett nok. Grunnen til at jeg tenker på Manchester United er åtte linjer jeg skrev etter Champions League finalen mot Barcelona sent i mai. Åtte fattige linjer om hvor deilig det var å se Barcelona leke med United. http://frodeolsen.tv2blogg.no/article852262.ece United-fansen ble mildt sagt rasende. Jeg fikk massevis av tekstmeldinger med hissig innhold. Jeg burde ikke vise meg utendørs på en stund. Det var budskapet. United-fans ringte meg midt på natten etter finalen. Med sinte stemmer mente de jeg frivillig burde si opp jobben. I det minste fjerne innlegget med lynets hastighet. Sjelden har åtte linjer ført til mer harme. I det minste ikke noe jeg har skrevet. De levde med finaletapet, men diskusjonen i etterkant ble heftig. Fiendene het ikke lenger Iniesta eller Xavi. De gikk etter meg. Den stygge mannen med saltbøssen. Jeg traff rett i det åpne såret.
I Tippeligaen har vi hatt mange "uheldige" episoder denne sesongen. Men det jo disse hendelsene vi husker! Debatten raser høyest når noen skrabler utenfor A4- arket vil har fått tildelt. I steden for å refse bør vi kanskje tiljuble trenere eller spillere som en sjelden gang mister hodet i forbindelse med kamper og treninger? Uten dem hadde vi neppe latt oss rive med i like stor grad. United-fansen har på langt nær vært de eneste som har gjort seg bemerket. Jeg lister opp noen andre. Det er bare å studere listen og plukke din favoritt. Mine øyeblikk er satt opp i kronologisk rekkefølge. Hvilken situasjon husker du best? Husker du andre bedre? Da håper jeg du deler øyeblikket med oss. Så sender vi en bukett til vinneren. Det har han ærlig fortjent. Eller har han det?
1 Kjetil Rekdal kaller Eirik Bakke for alkis etter en kamp på Brann Stadion.
2 Peter Kovacs og Odd scorer på en opplagt skadet Håkon Opdal og Brann.
3 Mame Niang skaller ned Jone Samuelsen i spillertunellen slik at han må til sykehuset.
4 Kenneth Dokkens nedsparking på Color Line Stadion.
5 Makthar Thioune og Sead Ramovic viser skuespillerfakter på Alfheim.
6 Rudolf Austin kvester Joel Lindpere på Brann Stadion. Det går i ball for dommerkvartetten.
7 Debatten rundt ansettelsen av Drillo.
8 Lyns endeløse økonomiske tragedie.
9 Tom Nordlie og Fredrikstads nedrykk med påfølgende oppstyr.
10 United-fansens reaksjon på Olsens Champion League blogg:-))))))))


