Ufattelig
For meg er det litt uvirkelig at Rosenborg sier nei takk til Nils Arne Eggen som sjef i to sesonger. Tidenes dyktigste og mest fargerike trener er ikke aktuell fordi klubben ønsker at den nye mannen skal være trener i flere enn to år. En sunn tanke, men i dette tilfellet virker argumentet snålt. Tenkte de ikke slik da de ansatte Erik Hamrén? Og hvorfor i alle dager slapp de Hamrén til det svenske forbundet hvis det viktigste for klubben er ansiennitet? Det spørsmålet kommer til å forbli ubesvart i evig tid. Vi andre kan undre oss grønne.
Det var en tydelig bitter Nils Arne Eggen som uttalte seg til mediene etter avslaget. Jeg skjønner ham godt. Akkurat nå virker ikke Rosenborgs trenerjakt veldig strukturert. Eggen strakte ut hånden til klubben han har hatt kjær i en mannsalder. Far ble avvist i døren. Han slapp ikke inn i eget hus. For Rosenborg-familien må dette virke merkverdig.
Hvis det er slik at det sto mellom Nils Arne Egen og en svenske med stuen full av pappesker så ville ikke jeg vært i tvil. En trener på oppsigelse kontra en legende med verdens beste kompetanse er i mine øyne lett match. Akkurat som de fleste motstanderne på Lerkendal under Eggens storhetstid. Enkelt.
Rosenborg burde etter min mening kjørt pappeskene til Hamrén i eskorte over Dovrefjellet. Jeg er også kanskje sikker på at Nils Arne Eggen ville veket sin posisjon om Rosenborg hadde funnet avtageren på et tidligere tidspunkt enn de to sesongene han sa seg villig til å være klubbens trener. RBK må jo uansett gjøre et trenerskifte neste sesong. Da forsvinner Hamrén for godt.
Det kan hende at Erik Hoftun har et ess i ermet. Hvis klubben velger å si nei til Eggen på grunn av en at en annen kandidat står klar til å styre skuten i flere sesonger er valget mer forståelig. Da bør Hoftun vise oss ansiktet relativt raskt. Men skulle de stå på bar bakke frem til Hamrén må reise fra Trondheim virker avgjørelsen merkelig. Nesten ufattelig.
29 kommentarer
Permalink
Del med andre
