Stakkar Tom Nordlie
Det er synd på Tom Nordlie. Ikke fordi han med tårevåte øyne fortalte om sønnen som synes det var ubehagelig å gå på skolen. Ikke fordi han mistet jobben, men fordi han er blitt utsatt for noe som er uverdig. Jeg har skrevet det i tidligere blogger og det er passende å gjenta meg selv. Den uvirkelige situasjonen i Fredrikstad kan treneren ingenting for. Alt Tom Nordlie gjorde var å takke ja til en klubb i desperasjon etter bedre resultater. Han valgte å stille seg på kanten av stupet sammen med spillergruppen i jakt på å stå i divisjonen.
Problemet var at spillergruppen dyttet Tom Nordlie utenfor. Med stor kraft presset en gjeng unge menn den nye hærføreren ned i en avgrunn uten bunn. Mytteriet var et faktum. For meg er det ubegripelig at en spillergruppe kunne heve seg over klubben på denne måten. Verre er at ledelsen ikke reagerte. Til og med før ansettelsen av Tom Nordlie så vi rare ansiktsuttrykk da spillere som Gashi og Ramberg ble intervjuet på TV. Som tannlegepasienter med kokte ansikt skar de grimaser i fortvilelse over ikke å kunne si hva de mente om hans kandidatur. Allerede der burde ledelsen satt ned foten.
Men de hadde ingen ledelse i Runar Henriksen. Jeg kjenner ikke mannen, men rådføringen med klubbens indre liv før en treneransettelse må ha blitt forsømt. I den situasjonen Fredrikstad befant seg i på det tidspunktet var det fundamentalt at alle dro i samme retning. At Henriksen og hans menn ansatte en trener som få i spillergruppen mente var riktig forteller om mangel på kommunikasjon. Eller neglisjering. Dessverre for Fredrikstad var dette ikke første gang at kommunikasjonen sviktet. Den tidligere sjefen huskes for å fortelle omverden at klubbens Bosman-spillere var som å vinne i Lotto. I tillegg behersket han aldri å roe den interne uroen på flere andre områder. Som for eksempel opptrinnet mellom Rajo Piiroja og Patrik Gerrbrand. Situasjonene ulmet som et nyslukket leirbål.
Da Fredrikstad likevel valgte å ansette Tom Nordlie i sluttfasen av forrige sesong mener jeg spillergruppen oppførte seg håpløst. Enkelte spillere løftet seg foran klubben. I fotballsammenheng er det en dødssynd. Istedenfor å sette seg i baksetet valgte spillergruppen å stille seg foran redningsskøyten. Det måtte ende i havari. I prinsippet kan det aldri være slik at en spillergruppe eller enkeltindivid skal bestemme hvem som skal trene klubben til enhver tid. Det skjedde i Fredrikstad fordi klubben manglet ledelse og struktur. Alt gikk ut over Tom Nordlie som alltid har en tendens til å lande på føttene. La oss håpe han står fjellstøtt også etter å ha bli dyttet utenfor kanten av klubben han kom for å hjelpe.
5 kommentarer
Permalink
Del med andre
